bokmålsordboka
finn
SUBSTANTIV
Norrønt finnr
Eldre betegnelse for same
finne, finlender, finlending
SUBSTANTIV
Person fra Finland
finne
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
finne
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med latin pinna ‘fjær, vinge’
Svømme- og styreorgan hos fisk og hval
Hvert av småbladene på finnete blad
nynorskordboka
finn
SUBSTANTIV
Norrønt finnr;
Eldre nemning for same
finn, finne
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; truleg same opphav som finne
finnar
SUBSTANTIV
Person som finn noko
Finnaren fekk 10 % av pengane i dusør