wordify
bokmålsordboka
fink, finke
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; trolig lydord
Spurvefugl i finkefamilie; jamfør bokfink og grønnfink
finkefamilie
SUBSTANTIV
I bestemt form entall: spurvefugl med kort, kraftig, kjegleformet nebb; Fringillidae; jamfør bokfink, dompap og sisik
nynorskordboka
finkefamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: sporvefugl med kort, kraftig, kjegleforma nebb; Fringillidae; jamfør bokfink, dompap og sisik