wordify
bokmålsordboka
fik
SUBSTANTIV
Jamfør ørefik
Slag eller dask på øret eller kinnet; ørefik
Gi noen en fik i ansiktet
fiken
SUBSTANTIV
Av lavtysk vigen, norrønt fík(j)a
Spiselig frukt av fikentreet
Tilsett rosiner og tørket fiken
fikkel
SUBSTANTIV
pusleri
fikenblad
SUBSTANTIV
Blad av fikentre
I overført betydning: noe en forsøker å skjule sin ufullkommenhet med
Skjule seg bak et fikenblad
nynorskordboka
fik
SUBSTANTIV
Jamfør øyrefik
Slag eller dask på øyret eller kinnet; øyrefik
Få ein fik
fikl
SUBSTANTIV
Av fikle
pusl
fiken
SUBSTANTIV
Av lågtysk vigen, norrønt fík(j)a
Etande frukt av fikentreet
Kake med fiken og aprikos
fikentre
SUBSTANTIV
5–6 meter høgt frukttre av morbærfamilien; Ficus carica