wordify
bokmålsordboka
fait, fight
SUBSTANTIV
Av engelsk fight
Hard, intens kamp
Det var hard fait om førsteplassen
faiter, fighter
SUBSTANTIV
Idrettsdeltaker som kjemper godt; kampvillig person
Være kjent som en faiter
fighting spirit
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘kjempende ånd’
Kampånd, kampvilje, pågangsmot
Være kjent for sin fighting spirit
faitervilje, fightervilje
SUBSTANTIV
Vilje til å kjempe
nynorskordboka
fait, fight
SUBSTANTIV
Av engelsk fight
Intens kamp; hardt oppgjer
Det var hard fait om førsteplassen
faitar, fighter
SUBSTANTIV
Person som kjempar godt
Han er kjend for å vere ein faitar
faitareigenskap, fightereigenskap
SUBSTANTIV
faitarevne, fighterevne
SUBSTANTIV
Evne til å kjempe