wordify
bokmålsordboka
ferdighet
SUBSTANTIV
Av ferdig med gammel betydning ‘dyktig til’
(oppøvd) egenskap til å gjøre noe; dyktighet, øvelse, evne
Mestre en ny ferdighet
Ferdigheter elevene skal lære seg
Han viste sine ferdigheter som tryllekunstner
ferdighetsfag
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for skolefag som krever teknisk ferdighet, som formingsfag, musikk og kroppsøving
nynorskordboka
ferdigheit
SUBSTANTIV
Av ferdig med gamal tyding ‘dyktig til’
(tillært) eigenskap til å gjere noko; dugleik, øving, evne
Praktiske ferdigheiter
Skriving er ei viktig ferdigheit å lære seg i skulen
ferdigheitsfag
SUBSTANTIV
Eldre nemning for skulefag som krev teknisk ferdigheit, som formingsfag, musikk og kroppsøving