wordify
bokmålsordboka
fell
SUBSTANTIV
Norrønt feldr
Hårdekket hud på visse dyr; pels
Skinn til overbredsel; jamfør skinnfell
Krype under fellen
Legge seg
Remse eller felt av (natur)fiber (til å legge) under ski for å få (bedre) feste
fellah
SUBSTANTIV
Fra arabisk ‘plogmann, bonde’
Egyptisk bonde
felle
SUBSTANTIV
Norrønt fella; av fall
Fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
Musa ble fanget i fella
Gå i fella
Bli lurt
Det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
Legge felle for
Prøve å lure
Politiet la en felle for mannen
Lokke i fella
Lure
Han lokket svindlerne i fella
Som etterledd i ord som:
musefelle
Noe som kan volde ulykke
felle
SUBSTANTIV
Norrønt félagi, opprinnelig ‘en som en har lagt sin eiendom sammen med’
Person som en har eller gjør noe sammen med
nynorskordboka
fell
SUBSTANTIV
Norrønt feldr
Loden, hårdekt hud på visse dyr; pels
Reidd skinn brukt til overbreisle; jamfør skinnfell
Krype under fellen
Leggje seg
Remse eller felt av (natur)fiber (til å leggje) under ski for å få (betre) feste
fellah
SUBSTANTIV
Frå arabisk ‘plogmann, bonde’
Egyptisk bonde
felle
SUBSTANTIV
Norrønt fella; av fall
Fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
Fange rev i felle
Som etterledd i ord som:
musefelle, oterfelle
I overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
Lokke i fella
Lure
Ho vart lokka i fella hans
Leggje felle for
Prøve å lure
Det vart lagt ei felle for å fange tjuven
Gå i fella
Bli narra
Ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
Som etterledd i ord som:
trafikkfelle
felle
SUBSTANTIV
Norrønt félagi, opphavleg ‘ein som ein har lagt eigedomen sin saman med’
Person som ein har eller gjer noko saman med