bokmålsordboka
faun
SUBSTANTIV
Av latin Faunus
Romersk skoggud, ofte framstilt med bukkebein
fauna
SUBSTANTIV
Av latin Fauna, gudinne for dyreverdenen
Dyreliv i en viss periode eller i et visst strøk
Norges fauna
faunakriminalitet
SUBSTANTIV
Ulovlig jakt og fangst, særlig fangst av fredede dyrearter for salg
nynorskordboka
faun
SUBSTANTIV
Av latin Faunus
Romersk skoggud, ofte framstilt med bukkebein
fauna
SUBSTANTIV
Av latin Fauna, gudinne for dyreverda
Dyreliv i ei viss tid eller eit visst strøk
Faunaen i Noreg
Rik fauna
faunakriminalitet
SUBSTANTIV
Ulovleg jakt og fangst, særleg fangst av freda dyrearter for sal