wordify
bokmålsordboka
faste
SUBSTANTIV
Norrønt fasta
Midlertidig avholdenhet fra mat og drikke eller fra bestemte fødemidler i forbindelse med religiøse ritualer eller av medisinske årsaker
Holde faste
Bønn og faste
Tid da en faste fastetid
faste
VERB
Norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’
Avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
De fastet av religiøse grunner
Hun må faste før operasjonen
fastekur
SUBSTANTIV
Avholdenhet fra mat (og drikke) som ledd i medisinsk behandling
fastelavn
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘kvelden før fasten’
De siste tre dagene før langfaste
nynorskordboka
faste
SUBSTANTIV
Norrønt fasta
Mellombels avhald frå mat og drikke eller frå visse fødemiddel i samband med religiøse ritual eller av medisinske årsaker
Halde faste
Bøn og faste
Tid da ein faste fastetid
faste
VERB
Norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’
Ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Han fasta medan han venta på operasjon
fastedag
SUBSTANTIV
Dag da ein faste
fastekur
SUBSTANTIV
Fråhald frå mat (og drikke) brukt som lækjeråd