wordify
bokmålsordboka
falk
SUBSTANTIV
Norrønt falkr, fra lavtysk
Rovfugl i familien Falconidae med spisse vinger og et skarpt framspring på hver side av overnebbet
Jaktfalk, tårnfalk, vandrefalk
falkeblikk
SUBSTANTIV
Skarpt og våkent blikk, som hos en falk
Treneren følger laget med falkeblikk
falkefamilie
SUBSTANTIV
I bestemt form entall: familie av dagrovfugler; Falconidae
falkejakt
SUBSTANTIV
Særlig om eldre forhold: jakt på fugl ved hjelp av dresserte falk
nynorskordboka
falk
SUBSTANTIV
Norrønt falkr, falki, frå lågtysk
Rovfugl i falkefamilien; i fleirtal: falkeslekt(a); falkefamilie(n)
Jaktfalk
Tårnfalk
Vandrefalk
falke
SUBSTANTIV
Samanheng med falske
falske
falkeblikk
SUBSTANTIV
Skarpt og vake blikk, som hos ein falk
Ingen feil unngår falkeblikket hennar
falkefamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: familie av dagrovfuglar; Falconidae