wordify
bokmålsordboka
faiter, fighter
SUBSTANTIV
Idrettsdeltaker som kjemper godt; kampvillig person
Være kjent som en faiter
faitervilje, fightervilje
SUBSTANTIV
Vilje til å kjempe
faiterevne, fighterevne
SUBSTANTIV
Evne til å kjempe
fait, fight
SUBSTANTIV
Av engelsk fight
Hard, intens kamp
Det var hard fait om førsteplassen
nynorskordboka
faitar, fighter
SUBSTANTIV
Person som kjempar godt
Han er kjend for å vere ein faitar
faitareigenskap, fightereigenskap
SUBSTANTIV
faitarevne, fighterevne
SUBSTANTIV
Evne til å kjempe
faitarvilje, fightervilje
SUBSTANTIV
Vilje til å kjempe