bokmålsordboka
faite, fighte
VERB
Av engelsk fight
Kjempe intenst
Skøyteløperen faitet friskt på oppløpssiden
faiter, fighter
SUBSTANTIV
Idrettsdeltaker som kjemper godt; kampvillig person
Være kjent som en faiter
faitervilje, fightervilje
SUBSTANTIV
Vilje til å kjempe
faiterevne, fighterevne
SUBSTANTIV
Evne til å kjempe
nynorskordboka
faite, fighte
VERB
Av engelsk fight
Kjempe intenst
Ho måtte faite for sigeren