bokmålsordboka
ettertrykk
SUBSTANTIV
Fra tysk; av trykk
Sterkt trykk, ekstra vekt
Si noe med ettertrykk
Krenking av opphavsrett ved å trykke opp materiale som andre rår over
Ettertrykk forbudt
ettertrykkelig
ADJEKTIV
Hun ga uttrykk for sin ettertrykkelige misnøye
Brukt som adverb:
Sette noen ettertrykkelig på plass
Slå ettertrykkelig fast
nynorskordboka
ettertrykk
SUBSTANTIV
Frå tysk; av trykk
Sterkt trykk, ekstra vekt
Seie noko med ettertrykk
Krenking av opphavsrett ved å trykkje opp materiale som andre rår over
Ettertrykk forbode
ettertrykkjeleg, ettertrykkeleg
ADJEKTIV
Dei hadde fleire ettertrykkjelege krav
Brukt som adverb:
Setje nokon ettertrykkjeleg på plass
Slå ettertrykkjeleg fast