bokmålsordboka
etterplaprer
SUBSTANTIV
Uselvstendig person som bare sier det andre sier
Omgi seg med etterplaprere
etterplapre
VERB
Gjenta det andre sier, uten å tenke selv
De etterplapret bare sjefen
nynorskordboka
etterplaprar
SUBSTANTIV
Usjølvstendig person som berre seier det andre seier
Omgje seg med etterplaprarar
etterplapre
VERB
Ta opp att det andre seier, utan å tenkje sjølv
Dei etterplapra berre leiaren