wordify
bokmålsordboka
etterligner, etterlikner
SUBSTANTIV
Person som etterligne noe eller noen (uten å skape noe nytt selv)
Han er bare en dårlig etterligner av Elvis
etterligne, etterlikne
VERB
Ta noe eller noen som forbilde; ape etter; imitere
Etterligne sagastilen
Han etterligner storebroren sin
Alle lo da hun etterlignet læreren
Fastsette skatt etter at den ordinære ligning er foretatt
De vil bli etterlignet for tre år
nynorskordboka
etterliknar
SUBSTANTIV
Person som etterlikne noko eller nokon (utan å skape noko nytt sjølv)
Han er berre ein dårleg etterliknar av Elvis
etterlikne
VERB
Ta noko eller nokon som førebilete; ape etter; imitere
Etterlikne sagastilen
Ho etterliknar dei vaksne i barnehagen
Han kan etterlikne mange kjendisar
Fastsetje skatt etter at den vanlege likning er gjord
Selskapet vart etterlikna for 20 millionar