bokmålsordboka
etasje
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin stare ‘stå’
Del av bygning med rom som ligger på samme plan; horisontaldelt avdeling av bygning
Hvilken etasje bor du i?
Huset har fem etasjer
Enkelt nivå eller plan av noe som er oppdelt i vannrette lag
En buss med to etasjer
etasjere
SUBSTANTIV
Fra fransk av étager ‘stable’
Lite møbel med hyller over hverandre til å ha mindre ting på
etasjeskiller
SUBSTANTIV
Konstruksjon, ofte i betong eller tre, som skiller to etasjer i en bygning
En etasjeskiller i betong
Fare for at etasjeskillere og gulv raser sammen
nynorskordboka
etasje
SUBSTANTIV
Gjennom fr.; frå lat. stare ‘stå’
Del av bygning med rom som ligg på same plan; horisontaldelt avdeling av ein bygning
Bu i første etasje
Huset har to etasjar pluss loft
Einskilt nivå eller plan av noko som er delt opp i vassrette lag
Ei kake i tre etasjar
etasjere
SUBSTANTIV
Frå fransk av étager ‘stable’
Møbel med hyller over kvarandre til å ha mindre ting på
etasjeskiljar
SUBSTANTIV
Konstruksjon, ofte i betong eller tre, som skil to etasjar i ein bygning
Vasskade i etasjeskiljaren
Brannvesenet rapporterer om at bygget har etasjeskiljarar i tre