wordify
bokmålsordboka
etablert
ADJEKTIV
Som har en trygg og stabil posisjon; som er på plass og i funksjon; som har etablere seg
Etablerte skribenter
En godt etablert bedrift
Etablerte familier
Allment godkjent
Etablerte sannheter
Etablert praksis
Den etablerte kanon
Brukt som substantiv
En politiker som representerer det etablerte
Opprør mot det etablerte
Det etablerte samfunnet
Det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende
establishment
etablere
VERB
Gjennom fransk, fra latin stabilire ‘gjøre fast’
Starte, sette i gang; grunnlegge, opprette
Etablere et selskap
Etablere rutiner for håndtering av farlig avfall
Etablere kontakt
Etablere seg
Stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende; få en trygg og stabil posisjon
Vi flyttet ut av byen for å etablere oss
Etablere seg i lokalsamfunnet
Starte firma
Bedriften etablerte seg i utlandet
nynorskordboka
etablert
ADJEKTIV
Som har ein trygg og stabil posisjon; som er på plass og i funksjon; som har etablere seg
Etablerte artistar
Ein etablert restaurant
Etablerte par med stabil økonomi
Allment godkjend
Dette er etablert praksis
Etablerte sanningar
Det etablerte politiske systemet
Brukt som substantiv
Nye idear som utfordrar det etablerte
Motstand mot det etablerte
Det etablerte samfunnet
Det eksisterande samfunnet med dei lovene, verdiane, normene, fordommane og liknande som gjeld
establishment
etablere
VERB
Gjennom fransk, frå latin stabilire ‘gjere fast’
Starte, setje i gang; skipe, opprette, grunnleggje
Etablere ei bedrift
Etablere kontakt
Etablere eit nytt tilbod for ungdomane i bygda
Etablere seg
Stifte familie, få seg fast jobb, bustad og liknande; få ein trygg og stabil posisjon
Dei etablerte seg seint i livet
Etablere seg i eit nytt område