wordify
bokmålsordboka
esplanade
SUBSTANTIV
Fra fransk; beslektet med plan
Stor, åpen plass, særlig framfor festningsmur; bred gate, ofte med trær eller plen
Det ligger mange kafeer langs esplanaden
nynorskordboka
esplanade
SUBSTANTIV
Frå fransk; samanheng med plan
Stor, open plass, særleg framfor festningsmur; brei gate, ofte med tre eller plen
Spasere nedover esplanaden