wordify
bokmålsordboka
eros
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘kjærlighet(sgud), elskov’
Sanselig kjærlighet; attrå, begjær; til forskjell fra agape
erosjon
SUBSTANTIV
Fra fransk; av erodere
Prosess der vann, is, vind eller lignende tærer på eller bryter ned jordoverflaten og fører med seg det avslitte materialet; jamfør forvitring
økt erosjon i kystområdene
Større vannføring i elvene kan føre til kraftigere erosjon
Gradvis nedbryting av tann, vev eller lignende ved kjemisk eller fysisk påvirkning
Dental erosjon
Gradvis nedbryting av metall ved mekanisk påvirkning av strømmende væsker eller gasser, forurensning eller lignende
nynorskordboka
eros
SUBSTANTIV
Av gresk ‘kjærleik(sgud), elskhug’
Sanseleg kjærleik; attrå, begjær; til skilnad frå agape
erosjon
SUBSTANTIV
Frå fransk; av erodere
Prosess der vatn, is, vind eller liknande tærer på eller bryt ned jordoverflata og fører med seg det avslitne materialet; jamfør forvitring
Plante tre for å motverke erosjon
Området er sterkt utsett for erosjon
Gradvis sliting eller nedbryting av tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
Dental erosjon
Gradvis sliting eller nedbryting av metall ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande