wordify
bokmålsordboka
erobrer
SUBSTANTIV
Person som erobre noe eller noen
Spanske erobrere på 1500-tallet
Erobreren Don Giovanni
erobre
VERB
Av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’
Ta over et geografisk område med fysisk makt; hærta
Erobre en by
Erobre et land
Oppnå makt eller kontroll over noe
Erobre markedet
Erobre et mandat
Et band som erobret mange fans
Få til å elske seg; forføre
Erobre en manns hjerte
nynorskordboka
erobrar
SUBSTANTIV
Person som erobre noko eller nokon
Spanske erobrarar på 1500-talet
Erobraren Don Giovanni
erobre
VERB
Av tysk erobern, opphavleg ‘få overtaket’
Ta over eit geografisk område med fysisk makt; hærta
Erobre ei festning
Erobre eit land
Vinne makt eller kontroll over noko
Erobre eit mandat
Ho erobra førsteplassen
Dei største artistane erobrar hitlistene i alle land
Få til å elske seg; forføre
Ho erobra mange menn
Han ynskte å erobre hjartet hennar