wordify
bokmålsordboka
erkebisp
SUBSTANTIV
erkebiskop; jamfør bisp
erkebispedømme, erkebispdømme
SUBSTANTIV
Område som en erkebiskop har tilsyn med; jamfør bispedømme
erkebispesete, erkebispsete
SUBSTANTIV
Sted der en erkebiskop har embetsbolig sin
erkebispestol
nynorskordboka
erkebisp
SUBSTANTIV
erkebiskop; jamfør bisp
erkebispedøme, erkebispedømme
SUBSTANTIV
Område som ein erkebiskop har tilsyn med; jamfør bispedøme
erkebispesete
SUBSTANTIV
Stad der ein erkebiskop har embetsbustad sin
erkebispestol