bokmålsordboka
epitaf, epitafium
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk epi- og taphos ‘grav’; jamfør epi-
Minnetavle med innskrift, opphengt på kirkevegg; gravskrift
nynorskordboka
epitaf, epitafium
SUBSTANTIV
Gjennom latin, frå gresk epi- og taphos ‘grav’; jamfør epi-
Minnetavle med innskrift, hengd opp på kyrkjevegg; gravskrift