wordify
bokmålsordboka
episenter, episentrum
SUBSTANTIV
Av epi-
Punkt på jordoverflaten som ligger rett over utgangspunktet for et jordskjelv; jamfør hyposenter
I overført betydning: sentrum for viktig hendelse eller fenomen
Et episenter for terrorisme
Bydelen har blitt et episenter for ujålete mat
nynorskordboka
episenter, episentrum
SUBSTANTIV
Av epi-
Punkt på jordoverflata som ligg rett over senteret for eit jordskjelv; jamfør hyposenter
I overført tyding: sentrum for viktig hending eller fenomen
Eit episenter for europeisk jazz
Byen vart episenteret for opprøret