wordify
bokmålsordboka
epigon
SUBSTANTIV
Av gresk epigonos ‘etterkommer’
Person, særlig kunstner, som etterligner store forgjengere uten å skape noe selv
epigoneri
SUBSTANTIV
Uselvstendig etterligning; jamfør epigon
Bli beskyldt for epigoneri
nynorskordboka
epigon
SUBSTANTIV
Av gresk epigonos ‘etterkomar’
Person, særleg kunstnar, som etterliknar store forgjengarar utan å skape noko sjølvstendig
epigoneri
SUBSTANTIV
Usjølvstendig etterlikning; jamfør epigon
Det tillærte kan slå over i imitasjon og epigoneri