bokmålsordboka
enig
ADJEKTIV
Fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en
Med samme mening; samd
De ble ikke enige
Da er vi enige
Jeg er enig med deg
Bli enig med seg selv
Bestemme seg
Bli enig om noe
Avtale noe
Vi ble enige om å møtes
Være enig i
Støtte
enighet
SUBSTANTIV
Det å være eller bli enige; samhold, samstemmighet, forståelse
Prinsipiell enighet
Komme til enighet med en om noe
Det ble oppnådd full enighet på alle punkter
Det hersker enighet om at noe må gjøres
Det var bred enighet om vedtaket
enigma
SUBSTANTIV
Fra gresk
Noe mystisk og gåtefullt; gåte
enigmatisk
ADJEKTIV
En enigmatisk skulptur
Filmregissøren er litt for enigmatisk
nynorskordboka
enigma
SUBSTANTIV
Frå gresk
Noko mystisk og gåtefullt; gåte
enigmatisk
ADJEKTIV
Enigmatiske teoriar
Ein artist med eit enigmatisk image