bokmålsordboka
enhet
SUBSTANTIV
Fra tysk; av en
helhet, heilhet; selvstendig del (av en større helhet)
Søke enheten i mangfoldet
Oppleve et kunstverk som en enhet
Produsere 100 enheter i døgnet
Militær enhet
Avdeling i forsvaret
Gå opp i en høyere enhet
Forenes til en helhet
Form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
Grunnstørrelse i et målsystem
Dekadisk enhet
enhetsskole
SUBSTANTIV
Felles grunnskole som alle videregående skoler bygger på
Skolesystem der grunnskolen og den videregående skolen danner en enhet
enhetlig
ADJEKTIV
Fra tysk
Som danner eller kan oppfattes som en enhet
En enhetlig framstilling
Et enhetlig preg
nynorskordboka
eining
SUBSTANTIV
Norrønt eining ‘einskap’; av ein
Samla heilskap; sjølvstendig del (av ein større heilskap)
Samle til større einingar
Dele opp i mindre einingar
Militær eining
Avdeling i forsvaret
Storleik i eit målesystem
Dekadisk eining
I eininga
Alt i eitt, støtt
Sitje og røykje i eininga
Som etterledd i ord som: