wordify
bokmålsordboka
engste
VERB
Fra lavtysk; av angst
engstelse
SUBSTANTIV
Angst, uro, bekymring
Det er ingen grunn til engstelse
Uttrykke engstelse for at noe vondt skal ramme familien
engstelig
ADJEKTIV
Bekymret, urolig, redd
Engstelige foreldre
Være engstelig av seg
Vi begynte å bli engstelige for at noe hadde gått galt
engste seg
Være redd og urolig; bekymre seg
Engste seg for krig
Engste seg unødig
Han engster seg for å fly
De engstet seg for at noe skulle gå galt
Se: engste
nynorskordboka
engste
VERB
Frå lågtysk; av angst
engsteleg
ADJEKTIV
ottefull, uroleg, redd
Han var eit engsteleg barn
Foreldra vart engstelege da barna ikkje kom heim til avtalt tid
engste seg
Vere ottefull; uroe seg
Engste seg for krig
Engste seg for ingenting
Ho engsta seg for å delta i debatten
Dei engsta seg for at det skulle gå gale
Sjå: engste