wordify
bokmålsordboka
emir
SUBSTANTIV
Av arabisk amir ‘fyrste’
(tittel for) statsoverhode i visse muslimske, særlig arabiske, land
Emiren av Kuwait
emirat
SUBSTANTIV
Område som styres av en emir
De forente arabiske emirater består av sju emirater
emirataraber
SUBSTANTIV
Person fra De forente arabiske emirater
emiratarabisk
ADJEKTIV
Som gjelder De forente arabiske emirater og emirataraber
nynorskordboka
emir
SUBSTANTIV
Av arabisk amir ‘fyrste’
(tittel for) statsoverhovud i visse muslimske, særleg arabiske, land
Emiren av Bahrain
emirat
SUBSTANTIV
Område som blir styrt av ein emir
Abu Dhabi er det rikaste emiratet i Dei sameinte arabiske emirata
emiratarabar
SUBSTANTIV
Person frå Dei sameinte arabiske emirata
emiratarabisk
ADJEKTIV
Som gjeld Dei sameinte arabiske emirata og emiratarabar