wordify
bokmålsordboka
eminense
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminent
Tittel for høytstående katolsk geistlig
Grå eminense
Person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
En grå eminense i norsk politikk
nynorskordboka
eminense
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin eminere; jamfør eminent
Tittel for høgtståande katolsk geistleg
Grå eminense
Person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
Ein grå eminense i amerikansk musikkliv