wordify
bokmålsordboka
embargo
SUBSTANTIV
Av spansk embargar ‘beslaglegge, hindre, anholde’
Det å holde tilbake utenlandsk eiendom, særlig skip og last
Internasjonalt eller statlig forbud mot utførsel av visse varer (til bestemte nasjoner)
Brudd på embargoen
Heve embargoen
nynorskordboka
embargo
SUBSTANTIV
Av sp. embargar ‘hindre, sperre’
Det å halde tilbake utanlandsk eigedom, særleg skip og last
Internasjonalt eller statleg forbod mot utførsel av visse varer (til visse land)
Brot på embargoen
FNs tryggingsråd la ein embargo på landet