wordify
bokmålsordboka
elg
SUBSTANTIV
Norrønt elgr
Stort, langbeint gråbrunt hjortedyr med store, skovlformede horn (hos hannen), Alces alces
Elgen blir kalt skogens konge
elgantilope
SUBSTANTIV
eland
elghorn
SUBSTANTIV
elghud
SUBSTANTIV
nynorskordboka
elgje, elge
VERB
Jamfør islandsk elgja ‘gjære, gulpe’; samanheng med elgen
Bli kvalm; gurpe
Gjere (nokon) kvalm
elgjeger
SUBSTANTIV
Person som driv elgjakt
elgjeleg
ADJEKTIV
elgen, motbydeleg, ufyseleg