wordify
bokmålsordboka
elfenbein, elfenben
SUBSTANTIV
Tysk omdannet av elefantbein
Gulhvitt materiale av elefantstøttann
elfenbeinsfarge, elfenbensfarge
SUBSTANTIV
elfenbeinssvart, elfenbenssvart
SUBSTANTIV
Beinkull brent av elfenbeinsavfall uten lufttilgang
elfenbeinstårn, elfenbenstårn
SUBSTANTIV
Etter fransk tour d’ivoire, først brukt av kritikeren C.A. Sainte-Beuve 1804–1869
Opphøyd isolasjon fra omverdenens problemer
Dikterens elfenbeinstårn
Leve i sitt elfenbeinstårn
nynorskordboka
elfenbein
SUBSTANTIV
Tysk; omlaga av elefantbein
Materiale av støyttann på elefant
elfenbeinshandtak
SUBSTANTIV
elfenbeinstårn
SUBSTANTIV
Etter fransk tour d’ivoire, først brukt av kritikaren C.A. Sainte-Beauve 1804–1869
Opphøgd isolasjon frå kvardagen og aktuelle hendingar og problem
Dei lever i (sitt) elfenbeinstårn
elfenbeinsgul
ADJEKTIV