wordify
bokmålsordboka
elektrisk
ADJEKTIV
Fra nylatin electricus, (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laget av den engelske fysikeren W. Gilbert, 1540–1603, av gresk elektron ‘rav’
Som frambringer, inneholder, leder eller drives av elektrisitet
Prosessen er elektrisk styrt
Elektrisk oppvarming
Elektrisk lys
Elektrisk ladning
Elektrisk gjerde
Elektriske artikler
Elektrisk stol
Apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt
Elektrisk støt
Brå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen
Elektrisk felt
Område der det virker elektrisitet
Elektrisk fisk
Fisk som kan gi elektrisk støt
I overført betydning:
Stemningen var elektrisk
elektrisk stol
Apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt; Se: elektrisk
elektrisk støt
Brå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen; Se: elektrisk
elektrisk felt
Område der det virker elektrisitet; Se: elektrisk
nynorskordboka
elektrisk
ADJEKTIV
Frå nylatin av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, eigenleg ‘rav(kraft)’ av gresk elektron ‘rav’
Som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
Elektrisk (opp)lading
Elektrisk element, batteri, anlegg
Elektrisk kraft, straum
Elektrisk støyt
Elektrisk lys, drift, oppvarming
Elektrisk artikkel, omn, bil, gjerde, gitar
Kjolen er elektrisk (inneheld statisk elektrisitet)
Elektrisk stol
Avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
Elektrisk forretning
Forretning som sel elektriske artiklar
elektrisk stol
Avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar; Sjå: elektrisk