bokmålsordboka
enighet
SUBSTANTIV
Det å være eller bli enige; samhold, samstemmighet, forståelse
Prinsipiell enighet
Komme til enighet med en om noe
Det ble oppnådd full enighet på alle punkter
Det hersker enighet om at noe må gjøres
Det var bred enighet om vedtaket
nynorskordboka
einigheit
SUBSTANTIV
Det at to eller fleire har vorte einige om noko; semje