wordify
bokmålsordboka
enig
ADJEKTIV
Fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en
Med samme mening; samd
De ble ikke enige
Da er vi enige
Jeg er enig med deg
Bli enig med seg selv
Bestemme seg
Bli enig om noe
Avtale noe
Vi ble enige om å møtes
Være enig i
Støtte
enighet
SUBSTANTIV
Det å være eller bli enige; samhold, samstemmighet, forståelse
Prinsipiell enighet
Komme til enighet med en om noe
Det ble oppnådd full enighet på alle punkter
Det hersker enighet om at noe må gjøres
Det var bred enighet om vedtaket
enigma
SUBSTANTIV
Fra gresk
Noe mystisk og gåtefullt; gåte
enigmatisk
ADJEKTIV
gåtefull
En enigmatisk skulptur
Filmregissøren er litt for enigmatisk
nynorskordboka
einig
ADJEKTIV
Frå tysk opphavleg ‘einaste’, jamfør norrønt einigr ‘nokon, ingen’; av ein
Med same meining; samd
Vere einig med nokon i ein påstand
Bli einige om framgangsmåten
Bli einig med seg sjølv
Bestemme seg
Bli samd med seg sjølv
Bli einig om noko
Avtale noko
Bli samd om noko
Vere einig i
Slutte seg til
Vere samd i
einigheit
SUBSTANTIV
Det at to eller fleire har vorte einige om noko; semje