bokmålsordboka
dønning
SUBSTANTIV
Av lavtysk düning ‘strekking’
Langsom havbåre før eller etter sterk vind
Vi kjente dønningene
Dønningene etter striden
nynorskordboka
dønning
SUBSTANTIV
Av lågtysk düning ‘strekking’
Langsam havbåre før eller etter sterk vind
Skipet rulla i dei tunge dønningane
Dønningane etter striden