bokmålsordboka
dyspné, dyspne
SUBSTANTIV
Av gr. dys- og pnoe ‘pust’; jf dys-
Vanskeligheter med å puste; åndenød
dyspneisk
ADJEKTIV
Som har dyspne; som gjelder dyspné
nynorskordboka
dyspne, dyspné
SUBSTANTIV
Av gresk dys- og pnoe ‘pust’; jamfør dys-
Vanskar med å puste; andenaud
dyspneisk
ADJEKTIV
Som har dyspne; som gjeld dyspné