wordify
bokmålsordboka
durativ
SUBSTANTIV
Av durativ
I språkvitenskap: durativ aksjonsart
durativ
SUBSTANTIV
I språkvitenskap: durativt verb
durativ
ADJEKTIV
Av latin durare ‘vare’
Som varer ved
Durativ aksjonsart
aksjonsart som markerer at handlingen varer ved
Durativt verb
Verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
‘å holde’ er et durativt verb
durativ aksjonsart
aksjonsart som markerer at handlingen varer ved; Se: durativ
nynorskordboka
durativ
SUBSTANTIV
Av durativ
I språkvitskap: durativ aksjonsart
durativ
SUBSTANTIV
I språkvitskap: durativt verb
durativ
ADJEKTIV
Av latin durare ‘vare’
Som varer ved
Durativ aksjonsart
aksjonsart som markerer at handlinga varer ved
Durativt verb
Verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
‘å halde’ er eit durativt verb
durativ aksjonsart
aksjonsart som markerer at handlinga varer ved; Sjå: durativ