bokmålsordboka
drukkenbolt
SUBSTANTIV
Av lavtysk -bolt, etterleddet beslektet med norrønt ballr ‘sterk, djerv’
Person som jevnlig drikker så store mengder alkohol at det går ut over helse, økonomi og relasjoner; dranker, fyllik; alkoholiker
Han var en løgner og en drukkenbolt
nynorskordboka
drukkenbolt
SUBSTANTIV
Av lågtysk -bolt, etterleddet samanheng med norrønt ballr ‘sterk, djerv’
Person som jamleg drikk så store mengder alkohol at det går ut over helse, økonomi og relasjonar; drikkar, drankar; alkoholikar
Dei gjekk forbi ein drukkenbolt som låg i vegkanten