wordify
bokmålsordboka
druide
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin flertall druidae eller druides, opprinnelig av keltisk
Medlem av det keltisk presteskapet i oldtid, spesielt i Gallia og på De britiske øyer
Planten ble brukt i druidenes tradisjonelle medisin
nynorskordboka
druide
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin fleirtal druidae eller druides, opphavleg av keltisk
Medlem av det keltisk presteskapet i oldtid, særleg i Gallia og på Dei britiske øyane
Druidane hadde ansvaret for ofringa