bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Kraft som holder i gang et maskineri
De gikk over til elektrisk drivkraft
Det eller den som får noe til å skje eller får noen til å handle på en bestemt måte; grunn til at en gjør noe; drivfjær, drivfjør; motivasjon
Være drivkraften i arbeidet
En sentral drivkraft i markedet
Min drivkraft er ønsket om å greie det umulige
nynorskordboka
drivkraft
SUBSTANTIV
Kraft som held i gang eit maskineri
Nytte elektrisk drivkraft
Det eller den som får noko til å skje eller får nokon til å handle på ein bestemt måte; grunn til at ein gjer noko; drivfjør, drivhjul; motivasjon
Eg har ei stor indre drivkraft til å jobbe med det eg brenn for
Han har vore drivkrafta i arbeidet