wordify
bokmålsordboka
drittkjerring, dritkjerring
SUBSTANTIV
Person av hunkjønn som en forakte; jamfør dritt-
Forbanna drittkjerring!
Hun oppførte seg som en skikkelig drittkjerring
nynorskordboka
dritkjerring
SUBSTANTIV
Person av hokjønn som ein forakte; jamfør drit-
Hald kjeft, di jævla dritkjerring!
Han kalla henne ei dritkjerring og storma ut