bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av lavtysk dragen ‘bære’
(større) bærebjelke
Tømmerstykke som blir fôret på en stokk i et lafteverk
drake, drage
SUBSTANTIV
Norr. dreki; gjennom lat.; fra gr. drakon ‘orm, drake’
Sagndyr som spyr ild el eiter
I flertall: slekt av tropiske øgler med flygehud; Draco
Leketøy av en lett ramme som det er trukket vindtett stoff, papir el plast over, til å sende opp i lufta
Om e forhold: større vikingskip, ofte med et drakehode i stavnen
Moderne seilbåttype med 20–30 m2 seilføring, brukt i kappseiling
nynorskordboka
drake
SUBSTANTIV
Norrønt dreki, gjennom latin, frå gresk drakon ‘orm, drake’
Ormeliknande segndyr som spyr eld eller eiter
I fleirtal: slekt av tropiske øgler med flygehud; Draco
Leike av ei ramme med papir, tøy eller plast og snor til å la gli i lufta
Om eldre forhold: vikingskip med drakehovud
Moderne seglbåttype med seglflate på 20–30 m2