wordify
bokmålsordboka
dor
SUBSTANTIV
Av tysk Dorn ‘torn’
Stålbolt med kjegleformet spiss, som blant annet brukes til å utvide hull, drive ut nagler og drive inn spiker med
Gå til ordforklaring for "dor"
dorer
SUBSTANTIV
Etter det greske landskapsnavnet Doris
Person av en gammelgresk stamme
Dorerne og jonerne
Gå til ordforklaring for "dorer"
dorg
SUBSTANTIV
Norrønt dorg; beslektet med dra
Fiskesnøre med kroker til å slepe eller ha hengende etter båten
Gå til ordforklaring for "dorg"
dorgefiske, dorgfiske
SUBSTANTIV
fiske med dorg
Dorgefisket etter makrell
nynorskordboka
dor
SUBSTANTIV
Av tysk Dorn ‘torn’
Stålbolt med kjegleforma spiss, mellom anna brukt til å slå inn spikar og vide ut hol med
dorar
SUBSTANTIV
Etter det greske landskapsnamnet Doris
Person frå ei gammalgresk stamme
dorg
SUBSTANTIV
Norrønt dorg; samanheng med dra
Fiskesnøre med krokar til å slepe eller ha hengande etter båten
dorm
SUBSTANTIV
Jamfør dorme
Lett søvn, døs