wordify
bokmålsordboka
dog
ADVERB
Fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt þó
likevel
Glad og dog vemodig
Like all slags mat, dog ikke lutefisk
Ikke desto mindre, like fullt
Det var kanskje tilfeldig, men dog …
Det får dog være grenser
doge
SUBSTANTIV
Venetiansk form av italiensk duce, opprinnelig av latin dux ‘fører’
Før 1797: statsoverhode i republikkene Venezia og Genova
Gå til ordforklaring for "doge"
dogg, dogge
SUBSTANTIV
Fra engelsk dog, jamfør tysk Dogge
Hund av en gruppe med firkantet hode og bred snute
Gå til ordforklaring for "dogg"
dogg, dugg
SUBSTANTIV
Norr. dǫgg
Vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling
Doggen på marka
Forsvinne som dogg for sola
nynorskordboka
doge
SUBSTANTIV
Venetiansk form, av italiensk duce, opphavleg av latin dux ‘fører’
Før 1797: tittel for statsoverhovudet i kvar av republikkane Venezia og Genova
dogg
SUBSTANTIV
Norrønt dǫgg
Vassdamp frå lufta som har fortetta seg til dropar ved avkjøling
Dogga på marka
Kverve som dogg for sola
skvett; drope
Dei eig ikkje dogga
dogg, dogge
SUBSTANTIV
Frå engelsk dog, jamfør tysk Dogge
Hund av ei gruppe med firkanta hovud og brei snute
dogmefilm
SUBSTANTIV
Film laga med enkelt utstyr etter bestemte reglar