bokmålsordboka
dobbeltspill, dobbeltspell
SUBSTANTIV
Tvetydig, uærlig oppførsel
En utro ektefelles dobbeltspill
Avsløre noens dobbeltspill
nynorskordboka
dobbelspel, dobbeltspel
SUBSTANTIV
Det å drive med eller gå inn for to motstridande ting samstundes (på éin openlys og éin meir løynd måte); tvitydig, uærleg framferd