bokmålsordboka
dobbeltform
SUBSTANTIV
Hver av to likestilte skrift- eller bøyingsformer; til forskjell fra eneform
‘bunn’ og ‘botn’ er dobbeltformer
nynorskordboka
dobbelform, dobbeltform
SUBSTANTIV
Kvar av to jamstilte skrift- eller bøyingsformer; til skilnad frå eineform
‘fyrst’ og ‘først’ er dobbelformer