bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin; av distrahere
Det å være åndsfraværende; åndsfraværelse
Gjøre noe i ren distraksjon
En farlig distraksjon når du kjører bil
nynorskordboka
distraksjon
SUBSTANTIV
Frå latin; av distrahere
Det å vere åndsfråverande; distre
Han strødde på salt i staden for sukker i rein distraksjon
å forstå kvifor digitale distraksjonar er så tiltrekkjande