bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av fransk (carrosse de) diligence ‘(kjøretøy for) hurtighet’, opprinnelig av latin diligentia ‘nøyaktighet, punktlighet’
Om eldre forhold: stor, ofte lukket, firehjuls (post)vogn trukket av to eller flere hester
En gjeng med banditter overfalt en diligence
nynorskordboka
diligence
SUBSTANTIV
Av fransk (carrosse de) diligence ‘(køyretøy for) snøggleik’, opphavleg av latin diligentia ‘omhug, grannsemd’
Om eldre forhold: stor, ofte lukka, firhjuls (post)vogn dregen av minst to hestar
Dei reiste med diligence