bokmålsordboka
digg
SUBSTANTIV
Godteri, snop eller matrett som en liker svært godt
Kjøpe digg for alle pengene
Ha masse digg på menyen
digg
ADJEKTIV
Svært god; deilig; jamfør digge
En digg salat
En digg følelse
Den diggeste musikken
Det er skikkelig digg å vinne
digging
SUBSTANTIV
Det å digge
Voldsom digging av engelsk fotball
VERB
Trolig gjennom svensk, fra engelsk slang dig ‘sette pris på, like’
Like svært godt; sette stor pris på
Digge rock
Grillmat som barna digger
nynorskordboka
digg
SUBSTANTIV
Godteri, snop eller matrett som ein liker svært godt
Kjøpe seg litt digg i kiosken
Lage pasta med digg
digg
ADJEKTIV
Særs god; herleg; jamfør digge
Digg musikk
Dei diggaste bollane
Det er digg å sjå folk danse
digging
SUBSTANTIV
Det å digge
Digging av levande jazzmusikk
digge
VERB
Truleg gjennom svensk, frå engelsk slang dig ‘setje seg inn i; setje pris på’
Like særs godt; setje stor pris på
Digge å stå på scena
Ho digga musikken