wordify
bokmålsordboka
diamant
SUBSTANTIV
Av middelalderlatin diamas, opprinnelig gresk adamas ‘hardt metall’
Svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon, også brukt til tekniske formål
En gullring besatt med diamanter
Glitre som diamanter
Framstille kunstige diamanter
Skjære glass med diamant
Gå til ordforklaring for "diamant"
diamantboring
SUBSTANTIV
Boring med diamantbor
Gå til ordforklaring for "diamantboring"
diamantbryllup
SUBSTANTIV
(fest på) 60-års bryllupsdag
Gå til ordforklaring for "diamantbryllup"
diamantplate
SUBSTANTIV
Hederstegn i form av en forgylt plate som tildeles artist for et album eller en singel som er solgt i et visst (høyt) antall eksemplarer; til forskjell fra gullplate
Gå til ordforklaring for "diamantplate"
nynorskordboka
diamant
SUBSTANTIV
Av mellomalderlatin diamas, opphavleg gresk adamas ‘hardt metall’
Svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon, òg brukt til tekniske føremål
Ein ring med tre diamantar
Glitre som diamantar
Skjere glas med diamant
diamantbor
SUBSTANTIV
bor med spiss av diamant
diamantboring
SUBSTANTIV
Boring med diamantbor
diamantbryllaup
SUBSTANTIV
(fest på) 60-års bryllaupsdag